Tyskland

Nesten en måned er alt for lenge for å ha en så trist post øverst på bloggen. Jeg beklager dette på det sterkeste. Håper vi kan rette på det nå. Ting (og tang, for den saks skyld) går nu så meget bedre, og vi har med dette avkreftet at alt var meget bedre før. Also. Her nede går det i språkkurs på tredje uken, og som ventet er Erasmus-folk bra folk. Vel, i det hele tatt er det vel vanskelig å være spesielt frastøtende med så mye godt øl og så mye finfin grunnpromille. (Flensburger har jeg dog ikke smakt enda. Feil del av Tyskland..?)

Men fire-fem uker her nede har også brakt noen observasjoner som følger: I Tyskland:

• sier man "Sie" til den ene læreren, men "du" til den andre, for hun har ikke nok utdannelse
• spør man etter religion ved jobbintervju, og noen firma ansetter bare katolikker
• koster øl mindre enn vann på en resturant
• venter man på grønn mann. Selv om det er midt på natten, ingen biler og god oversikt. Og skulle man (jeg) være så "uheldig" å gå på rød mann foran et barn, ser det ut som om folk har lyst til å brenne meg på bålet
• betaler man kirkeskatt, men bare til den kristne kirken. Er du f.eks. muslim (som det er mange av i Tyskland) går pengene til staten, fordi Islam ikke er en offisiell kirke
• blir man overrasket over hvor mange punkere man ser, og man tenker at dette passer seg ikke i et land som Tyskland. Helt til man innser at alle punkerne ser like ut, og man skjønner at de ikke er utbrytende individualister, kun annerledes uniformerte tyskere
• er et papir med stempel verdt mer enn 30 sølvpenger. "Ta godt vare på det papiret. Det har et stempel." Forresten er det ganske ofte at det ikke holder med et stempel heller. De klemmer gjerne til med tre stykk på et ekstra viktig dokument.
• kan man høre setninger som: "Ja, jeg elsker å klatre. Det er noe av det kuleste jeg gjør. Men nå har jeg jo begynnt å jobbe, så har jeg ikke tid til å klatre mer enn en dag i uken. Maks.
• har de ikke peiling på panteautomater. Det tar seriøst nesten et halvt minutt å pante én flaske i panteautomaten. Hvordan klarer de dette? Resulatet er roskilde-avskjedsdag-liknende tilstander hver kveld på supermarkedet. Lange køer med folk med handlevogner fulle av flasker til panting.
• har de utrolig lange rullebånd foran kassen på supermarkedet, men ingen etter kassen. Dermed må man bare raske alle varene sine tilbake i handlevognen, og pakke senere et annet sted.
• blir man møtt med et "Ich spreche leider kein englisch" når man prøver å kommunisere på engelsk på universitetet. Men prøver du deg på en "I don't speak german" til en tigger, så får du "Okay, could you spare some cents for a coffee" rett tilbake.

Ja, nok for denne gang. Jeg savner dere fremdeles, men nå i mer ordnede former... Skal (kanskje) bli flinkere til å blogge, og koslig å høre fra dere også en gang i ny og ne, selv om det kanskje tar noen dager før jeg svarer.