25 august, 2007

fra hjertet

Hvordan har det seg at alle andre bare skriver om relativt stabile utlandsopphold? Hvorfor er det ingen som skriver om aa föle seg ensom og forlatt? Ingen som skriver om den bitre smaken av taarer i munnen mens man vasker sin nye leilighet? Hvorfor er det ingen som skriver om hvor sliten man blir av aa pröve aa faa folk til aa forstaa deg, naar de tror du snakker spraaket deres? Hvor har dere funnet styrken, hvor finner dere motivasjon til aa ta fatt paa en ny dag?

Jeg vet at jeg har feil fokus, men jeg pröver jo saa godt jeg kan. Pröver aa tenke positivt, pröver aa finne ting aa se fram til. Men det jeg ser fram til er ikke her. Det jeg ser fram til er aa kunne holde rundt jenta mi igjen, aa kunne prate med folk jeg kjenner, folk som forstaar.

Jeg vet at disse fölelsene kommer til aa gaa over, men akkurat naa er alt litt tungt og vanskelig, og jeg lurer paa hva jeg gjör her nede.

3 Comments:

Blogger Christer said...

Bit tenna sammen Jostein; jeg vet at du klarer det! Gå deg en tur, smil til nye mennesker og prat med noen på impuls, og vips vil du føle deg som et nytt menneske. Ha en fin helg videre! :)

25. august 2007 kl. 17:37  
Blogger Trygve said...

Begynn å gå med läderhosen!! Då er eg sikker på at du får mange nye venner. Dessuten blir det meir spennande å vaske leiligheten.

Vel, ja, dessuten trur eg at eg hadde eit par innlegg om kor kjipt det var å studere i Bs.As. sånn i mai-juni, så du er nok ikkje den første. Stao pao

28. august 2007 kl. 10:16  
Anonymous Anonym said...

Klorfrosken sa:

vet at dette kommer litt sent, og at du nå sikkert hopper rundt og er ditt energiske selv igjen, men jeg tenkte jeg kunne legge igjen en liten klem allikevel.

Grunnen til at du er der nede er for å lære mere tysk, leke med lasere (noe jeg har fått høre du har hatt lyst til å gjøre siden du var bitteliten), hoppe rundt i gatene og fjase, le av alle de stygge jentene, og guttene, som tror de er så fine, drikke billig øl (jeg anbefaler Flensburger), nyte det å ha en egen leilighet, sitte foran peisen (eventuelt et bilde av en peis, eller en lampe man kan innbille seg at varmer bittelittegranne) med en god bok, nyte det at det ikke regner 8 av 7 dager i uka, å sitte foran pc'en og jobbe, men egentlig bare stirre tomt ut i lufta og savne hjemlandet, finne små koselige kafeer å drikke kaffe på, møte noen å drikke kaffe med (eller te alt avhengig av hva du foretrekker), bli dønn lei oppgaven din, men så plutselig oppdage et eller annet som gir deg energi til å fortsette med den, se frem til å se de gamle vennene dine igjen når du endelig tar en liten besøkstur til gamlelandet, og selvfølgelig en million andre ting som jeg ikke kommer på i farta.

og så en kjempebamseklem fra lille meg fordi du trengte det for to uker siden, og det aldri skader med en ekstra klem!

18. september 2007 kl. 11:06  

Legg inn en kommentar

<< Home