Medlem i Statskirken?

Her en dag sendte jeg en mail til Kirken for å sjekke om jeg var medlem. Saken er at man skal automatisk meldes ut når man fyller 18 og ikke er døpt. Det er ikke jeg. Svaret jeg fikk tilbake var at jeg ”dessverre sto feiloppført i deres register, men er nå slettet.” Dette hadde kanskje vært greit om det bare gjalt meg, men når jeg vet om mange andre som har fått samme beskjed, så blir jeg litt provosert.

Det har seg sånn at Kirken mottar støtte etter medlemstall, og det blir helt feil at jeg og mange andre som ikke er kristne skal støtte en tro vi ikke står for (så også for alle andre religioner for den saks skyld).

Så om du også blir litt provosert, så kan du:

• Sende mail til berit.nyborg@kirken.no med navn og personnummer og se om du også er ”feiloppført”
• Legge ut denne posten på din blogg også, og være med på å spre det glade budskap…
• Videresend gjerne mailen fra Kirken til josteith@stud.ntnu.no dersom du også var ”feiloppført”. Er litt spent på hvor mange dette gjelder.
• Len deg tilbake og se om internett gjør jobben sin…
  

I dag leste jeg en deprimerende blogg. Bare synd det var min egen...

Nei, sannheten er vel at det ble stilt spørsmål om min mentale helse / trivsel. Og det skjønner jeg jo godt ut fra en blogg som ofte står i melankoliens tegn. Men alle tanker og følelser må jo få lov til å utfolde seg på en blogg, eller hva? I tillegg har det seg jo sånn at normale dager er kjedelige å skrive om, og når jeg har det dritfett, så sitter jeg ikke alene foran en PC, klar for å feste festlighetene i festlige fraser på verdsveven.

Når jeg skriver disse små avsnittene, og det som skrives kanskje blir litt trist, så er det ofte at jeg blir i bedre humør av å lese det jeg skriver. For er det ikke fantastisk at man har mennesker i livet sitt som man vanskelig kan leve uten? Er det ikke når ting går litt trått at det er lettest å bli minnet på at man pleier å ha det så mye bedre? Jeg kan gjerne bruke litt tid i melankoliens mørke hjørne, for så å bli blendet av glede når jeg tråkker ut i hverdagen.

Jeg er fornøyd med å ha et liv med både oppturer og nedturer. Å tro at livet er en dans på pudrete barnestumper er i beste fall en mild omskrivning av sannheten. Jeg liker ikke folk som alltid putter på seg den fornøyde masken. Si det da heller som det er. Løft på lokket ditt og fortell meg at du ikke digger verden i dag. Du trenger ikke engang å ha en grunn.

Ingenting holder seg bare på toppen. Til og med vakuumet har fluktuasjoner...

Du er min venn
Jeg savner deg

Du er et lys i hverdagen
Et fast punkt
trygghet
smil

Tre uker uten deg føles som et år
et år uten deg blir en dag når vi sees igjen

Hvis vi sees igjen?
Livet er en stadig avskjed
Det er det eneste som virker sikkert
til slutt må vi la alle gå
Vi er alene i fellesskapet
Felles om ensomheten

Du er min venn

Jeg savner deg