05 september, 2008

På en fredag


I dag som ofte skal jeg skrive litt om mye. Jeg skal begynne med å uttrykke min store overraskelse etter en drøy uke som mottaker av post i Norge. Det gikk nemlig ikke en eneste dag der vi ikke fikk reklame! Jeg trodde liksom at spam var et elektronisk fenomen, men der tok jeg visst grundig feil. Men nå har vi endelig fått opp "reklame - nei takk" - skilt, så i dag var postkassen tom. Signal til støy-forhold = 0, med andre ord.


Og så har jeg gjenoppdaget sykling. Etter et par år med fravær av god sykkel, har jeg nå begynnt å sykle til jobben, noe som gir meg mye glede. Du kan si det er både fordeler og ulemper ved å jobbe på Lohove (rekk opp hånden de som vet hvor det ligger...), men en av fordelene er at det er stedvis naturskjønt, og fine nedoverbakker på vei hjem.


Ellers kan det meldes om at jeg nå har oppdaget at enheter kan være ganske rotete, selv når man holder seg metrisk eller i det minste kvasimetrisk. Enheter som [dB rel 1rad/rtHz ved 1m optisk veilengdeforskjell] er vel ganske rotete, med roten av Hz, dB definert som 20 i stedet for 10 ganger logaritmen og en fortsatt udefinert 1 m veilengdeforskjell som tre av høydepunktene. Men været er fint og nå er det helg.

10 august, 2008

Aachen etter et år, Aachen for meg

Aachen er Erasmus
Aachen er middag på Polonia hver mandag
Aachen er fiberlasere
Aachen er klatring
Aachen er belgisk øl
Aachen er Walfisch und Bohrinsel
Aachen er Westpark
Aachen er Italienisches Eis
Aachen er å sovne alene hver dag
Aachen er harer, svaner, ender og piggsvin
Aachen er kantinemat
Aachen er Dreiländereck
Aachen er mange utlendinger
Aachen er å prate på skype
Aachen er å spise ute
Aachen er "wie viel kostet ein Bier in Norwegen?"
Aachen er Döner
Aachen er Jens, Oliver, Benny, Patrick, Martin, Martin, Manu, Lisa, Malte, Thereza, Juuso, Linda, Ole, Sanna, Antti, Yikun, Einar, Claudia, Kristian og alle de andre
Aachen er å komme slik som man dro. Med tungt hjerte
Aachen er "Das Leben ist ein ständiges Abschied"
Eller heller "Das Leben ist ein ständiges Wiedersehen"
Aachen er å dele et år sammen med en flott gjeng, en gjeng man kanskje ikke ville blitt kjent med hjemme i Norge, men som blir utrolig sammensveiset av å bli dumpet i en ukjent by uten alle de er glade i i nærheten. En gjeng som dras sammen av behovet for sosial støtte i en situasjon som ingen kjenner. Og når jeg sitter her i Aachen, de fleste har dratt hjem til sitt allerede, da må jeg tenke for meg selv. Denne byen føles tom uten alle disse, mine nye venner. Men kommer jeg til å treffe dem igjen? Var de ettårsversjonen av "single serving friends"? Var vi venner i mangel på alternativer, eller kommer vi til å møtes til julemarked i Aachen i 2018, for tiende gang på like mange år? Får man til å møtes, sånn som man har pratet om, eller oppdager alle, når de kommer hjem til sitt, at man hadde jo et liv, hadde jo venner der også? Det hadde vært koslig å treffe dem igjen, alle sammen. Det vet jeg i alle fall. Og hvis ikke? Da var det i alle fall en flott opplevelse å bli kjent med dem. Et år man ikke kommer til å glemme, uansett hvor mange man kommer til å se igjen.

05 juli, 2008

Krig og fred og religion og sånt

Jeg hadde en ganske interessant diskusjon her en dag med mine kjære Erasmusere. Den handlet om religion, og tok sitt utspring i følgende observasjon / påstand: Jeg kan forutsi hvilken religion et nyfødt barn kommer til å få senere i livet (dersom det velger å bli religiøst), bare ved å vite hvilket land barnet er født i. Og hvis man ser på den uforholdsmessige intraregionale homogeniteten i religionsverdenen (med unntak av innvandrere og andre vandrere), ser denne påstanden ut til å være relativt sann. Dermed er mitt frie valg i praksis begrenset til å velge om jeg vil bli religiøs eller ikke. For 99 % av de som blir religiøse, er religionen staket ut allerede før de blir født (med unntak av et par buddhistmunker i klosteret på Hauketo). Og da kan man jo spørre seg om utsagnet "Jeg er kristen" egentlig er et gyldig utsagn. Er man egentlig kristen dersom man aldri har gjort et annet valg enn å bli religiøs? Kan jeg si at kristendom er religionen for meg, dersom jeg ikke også har tatt en tur innom en Moské eller en Synagoge, og bladd litt i Koranen og Toraen på kveldstid? Kan jeg be min Fader Vår, og virkelig mene at jeg tror på Gud, Jesus og co, og ikke bare trenger en høyere makt å tro på? For min del er det helt akseptabelt å trenge noe høyere som man kan støtte seg mot og finne kraft i, men burde man da gå med et kors rundt halsen bare fordi man er norsk?

Vi hadde forsåvidt ikke trengt å stoppe ved religion, vi var jo egentlig ved et godt utgangspunkt for å diskutere eventuelle andre føringer som blir lagt på et menneske av kulturen en vokser opp i, og i hvilken grad man egentlig utvikler seg selv i motsetning til å bli utviklet av de rundt deg, men det var ikke den veien diskusjonen vår tok. Vi fortsatte tankerekken i retning religionsbaserte kriger. For hvis det eneste valget en religiøs person har tatt er å velge å bli religiøs, ja, da skulle jo egentlig alle religiøse i hele verden vært perlevenner. De har jo tross alt gjort det samme valget en gang i tiden, og har vel derfor mer til felles enn med en eventuell ateist? Jeg tror vi kom fram til at det heller dreier seg om kulturelt begrunnede kriger, med religion misbrukt som eksplosiv drivkraft. For i bunn og grunn: "Everybody's a little bit racist."

Og til slutt i diskusjonen fant vi vel ut at det å bruke logikk i spørsmål om religion og krig er relativt uholdbart. Hele poenget er jo at andre regler blir fulgt i disse spillene. Og da var vi vel kanskje like langt.

15 juni, 2008

Hmmm

Kanskje jeg skal skrive litt. Det er jo ganske lenge siden sist. Ja, jeg tror jeg skal det. Kanskje jeg skal poste det jeg har skrevet også, og ikke bare slette det igjen. Kanskje. Hva skal jeg skrive om? Om de tre små svaneungene som ikke er så små lenger, og slettes ikke styggere enn andunger. De er jo søte, også passer svanemamma og svanepappa på dem hele tiden, selv om jeg har sett at foreldrene er ganske grådige når de gamle damene kommer og mater dem. Endene kjenner igjen de gamle damene. Da går de i en stor andeflokk for å møte, og kvakker fornøyd. Men svanene har ikke vært i parken så lenge, så de går ikke for å møte. De vet ikke enda. Og ikke kan de kvakke heller.

Nei, det blir for dumt. Man kan jo ikke skrive om fugler. Hva med tyskernes nærmest barnslige glede over å få betalt akkurat riktig beløp, så de slipper å gi tilbake veksel? "Perfekt! Schönen Tag noch!" Nei, det er heller ikke mye å snakke om.

Hmmm. At jeg har vært i belgia og funnet verdens beste øl? Det er jo i alle fall fint for meg. Den heter Val Dieu Grand Cru. Jeg liker navnet. Guds Dal. Det er ganske nærme her. Bare 24 km tvers over grensen. Kanskje jeg skal dra dit en gang. Bryggerimunker. Kult. Slår kampsportmunker ned i støvlene.

Nei, jeg hadde ikke noe stort tema å skrive om i dag. Kanskje det er like greit. Det er jo ganske mange små ting som er koslige, som aldri når historiebøkene. Men det har jeg vel kanskje sagt før.

07 februar, 2008

There are only 10 types of people in the world; those who understand binary numbers, and those who don't.

01 februar, 2008

Karneval

Über den Wolken
muss die Freiheit wohl grenzenlos sein.
Alle Ängste, alle Sorgen, sagt man,
blieben darunter verborgen, und dann
würde das, was groß und wichtig erscheint,
plötzlich nichtig und klein.

Over skyene
må vel friheten være grenseløs.
Alle engstelser, alle sorger, sies det,
forblir gjemt under dem, og så
ville det som virket stort og viktig
plutselig blitt uviktig og lite.

(Tysk karnevalssang)

Die Karawane zieht weiter, der Sultan hat Durst!
Der Sultan hat Durst! Der Sultan hat Durst!
Die Karawane zieht weiter, der Sultan hat Durst!
Der Sultan, der Sultan der hat Durst!

Karavanen drar videre, Sultanen er tørst!
Sultanen er tørst! Sultanen er tørst!
Karavanen drar videre, Sultanen er tørst!
Sultanen, Sultanen han er tørst!

(Nok en tysk karnevalssang)

Og sånn går no dagan.

28 januar, 2008

Kaffeabstinens

Når vi nå er inne i kategorien næringsmidler, kan det meldes om at jeg er en uke inne i prosjektet mitt om å redusere kaffeforbruket mitt til max én kopp om dagen. Dette etter å ha ligget på et jevnt daglig forbruk på rundt 3-4 kopper i snart fem år. Til nå har prosjektet gått relativt smertefritt (bokstavelig talt) men i dag kjennes hodet tungt og sløvt. Om dette har sammenheng med kaffeabstinens eller en flere timer lang kamp mot tysk internbyråkrati for å få lov til å kjøpe aktiv fiber (den kule biten av laseren min) og optisk isolator (litt som en diode, send lys inn ene veien, og det kommer gjennom, send lyset den andre veien, og det blir stoppet) til en samlet verdi av ca 4000€ vites ikke. (Jostein - Tysk byråkrati; 1 - 0)

Ellers kan det meldes om at datamaskinen min nå trives mye bedre og lager mye mindre støy etter at jeg fikk jaget ut 4 år gamle hyblekaniner fra kretskort og vifter. Anbefales på det varmeste. En større gåte er hvordan det er mulig at trykkluften jeg kjøpte til dette formålet både er "inert gas" og "inflammable" på samme tid...

26 januar, 2008

Bacon

Jeg husker den store skuffelsen fra mine barneår forbundet med å steke bacon. Du starter ut med en smekkfull stekepanne, og så ender du opp med en liten stripe til hver. Men etterhvert blir man eldre, og skjønner at det må være sånn. Og så må man bare lære seg å leve med det, og prøve å huske på at bacon er temmelig godt. Selv om det krymper.

14 desember, 2007

Hjem om 5 dager

  • I går var jeg så sulten at jeg måtte lage meg middag to ganger
  • "Livet er en rullende ølbrikke" (R. Keating, fritt oversatt)
  • Jostein is abonnerer på die Zeit
  • Jostein is also en pulset laserforsterker (men bare i fem dager til)
  • Eller nei. Det er jeg nok neste halvår også (bigger, bader, better, extended version)
  • Hercule er nok verdens beste øl
  • Lindts sjokoladekalender er nok verdens beste adventskalender
  • Etter å ha hengt alene i noen måneder, har nå seks nakne menn på veggen min fått selskap av seks nakne damer
  • Verdens kuleste innendørs klatrerute er i Aachen. Underhåndsgrep, strekk, match, fingerjam, vektoverføring, sloper, sloper, hånd-fot match, stor jævel, hvile, fingerjam-match langt horisontalt strekk til verdens frekkeste fot-strekk-vri-til-kneedrop-hånd-strekk-til-iron-cross-hånd-fot-match-i-et-hjørne-move, hvile, osv... Mmmmm (tysk 8 ~ norsk 7/7+)
  • Hjem om 5 dager

21 november, 2007

Kule ting med enkle ord

Nå skal jeg forklare hva jeg gjør her nede, helt uten bruk av tekniske ord. Håper jeg.

Hvis vi godtar at laserpekere finnes, og at de er relativt kjipe, så er vi allerede langt på vei. For det jeg gjør, er at jeg tar en kjip liten laser (sånn som en laserpeker), og så gjør jeg den stor, sterk og kul. Det skjer som følger:


Se for deg at en spesiell type glass, kan ta imot, og ta vare på lysenergi hvis man lyser på den. Dette høres kanskje litt rart ut, men du har sett det mange ganger før. Tenk bare på selvlysende ting (søte små stjerner i taket over sengen din, for eksempel) . De gjør jo nettopp dette. Når det er lyst på rommet ditt, tar de imot lyset, og tar vare på det en stund, før de sender ut lyset igjen i løpet av natten.

Akkurat det samme gjør jeg. Jeg "lader opp" en tynn glasstav med lys, og så lyser jeg med den pinglete lille laseren min inn i glasstaven. Og lys er en sosial ting, for når laserlyset kommer gående, så vil gjerne all lysenergien som jeg har "ladet opp" glasstaven min med, være med på turen. Så da blir det flere og flere fotoner, mer og mer lys som vandrer nedover glasstaven min, og når laserlyset kommer ut på andre enden, er det blitt mye sterkere, fått med seg mye flere fotoner. Kanskje 1000 ganger så sterkt.

Det var alt. Resten er tekniske detaljer. Men én teknisk detalj kan vi jo diskutere, nemlig pulset lys. Med en laser, vil man jo helst gjøre så dramatiske ting som mulig (kutte, sveise, oppnå verdensherredømme og sånt), og da er pulsing en praktisk ting. Se for deg en elv. Den renner rolig nedover, den har tydeligvis energi, men ikke noe åpenbart voldsomt. Men se for deg at jeg bygger en stor demning i denne elven, og sparer på vannet i et helt år, før jeg slipper ut alt vannet i løpet av en time. Da snakker vi stor flodbølge, oversvømmelse, knuste hus, blabla.

Det samme kan man gjøre med en laser. Denne "oppladingen" av glasstaven som jeg fortalte om tidligere tar selvfølgelig litt tid, og om jeg hele tiden sender laserlys inn i glasstaven, så vil jo hele tiden glasstaven tømmes for energi. Denne energien blir jo med laserlyset og forsterker det. Men om jeg nå skrur av laserlyset, så "lader jeg opp" glasstaven med mer og mer energi, til glasstaven blir proppfull av energi, akkurat som om jeg fyller opp en demning. Og når jeg nå plutselig sender et lite glimt av laserlys, så er det som om jeg åpner opp demningen min. All energien som jeg har ladet opp over en lang stund blir ført av gårde med laserlyset, noe som skaper en "flodbølge" av lys som kan brukes til mye kult. Selvfølgelig er tidsskalaene litt annerledes i en laser. Det ville jo vært kjedelig å måtte vente et helt år. Det er mer typisk med tusen eller en million "flodbølger" i sekundet, men lengden på en flodbølge i forhold til tiden mellom hver flodbølge er omtrent som eksempelet med demningen.

Og hva kan man så gjøre med dette? Ja, for eksempel var jeg litt uheldig med en litt stor "flodbølge" her en dag. Jeg fyllte rett og slett demningen for full, så når laserlyset kom og tok med seg all energien i glasstaven, så ble det rett og slett for mye for den stakkars glasstaven, så den knuste. Tenk det. Å knuse en glasstav med en flodbølge av lys. Det er masse lys, det.

17 november, 2007

Tanker på siste dag i uka

I går møtte jeg en kar som lurte på om jeg var Nederlender. Han syntes vel at jeg hadde nederlandsk aksent. Frekke faen. Men det går bra. Jeg bare smilte og lo, for han het nemlig Gerd. Haha. Mann som heter Gerd. Dumme tyskere. Værre ble det senere på kvelden, da nok en kar spurte meg om det samme. Da kunne jeg ikke le lenger, for jeg visste ikke navnet hans. Hvis vi forestiller oss at han het Dagny, så blir det hele morro igjen.

En annen ting som har slått meg, er at vi nordmenn starter uka på feil dag. Det er mye bedre å regne Søndag som første dag i uka. Tenk så fint, da. På lørdag kan du feire at uka er slutt, og så på søndag, i stedet for å stresse avgårde til jobb på første dag i uka, så kan du heller sitte hjemme, drikke kaffen din i fred og ro, gå en tur og se på høstfargene. Du får rett og slett en dag gratis som en gave fra den nye uka. Jeg liker ideen. Ukene blir snillere hvis de starter på Søndag.

28 oktober, 2007

Ipmorantt rscheearch

fi yuo cna raed tihs, yuo hvae a sgtrane mnid too Cna yuo raed tihs? Olny 55 plepoe out of 100 can. i cdnuolt blveiee taht I cluod aulaclty uesdnatnrd waht I was rdanieg. The phaonmneal pweor of the hmuan mnid, aoccdrnig to a rscheearch at Cmabrigde Uinervtisy, it dseno't mtaetr in waht oerdr the ltteres in a wrod are, the olny iproamtnt tihng is taht the frsit and lsat ltteer be in the rghit pclae. The rset can be a taotl mses and you can sitll raed it whotuit a pboerlm. Tihs is bcuseae the huamn mnid deos not raed ervey lteter by istlef, but the wrod as a wlohe. Azanmig huh? yaeh and I awlyas tghuhot slpeling was ipmorantt!

26 oktober, 2007

For den spesielt interesserte

Fysikere må av og til baske med Imperial / US enheter, så her kommer en rask oppklaring.
1 lbs = nøyaktig 453.592 37 gram
1 ft = 30.48 cm
1 fl oz = 28.41 ml = 0.96 US fl oz

og så braker det løs

1 gal = 4,55 l
1 US gal = 3,78 l
1 US dry gal = 4,40 l

og så et kort, oppklarende utdrag fra Wiki

The imperial gallon was based on the volume of 10 lb of distilled water weighed in air with brass weights with the barometer standing at 30 in Hg at a temperature of 62 °F. In 1963 this definition was refined as the space occupied by 10 lb of distilled water of density 0.998 859 g/ml weighed in air of density 0.001 217 g/ml against weights of density 8.136 g/ml. This works out to 4.545 964 591 L, or 277.420 cu in. The Weights and Measures Act of 1985 switched to a gallon of exactly 4.546 09 L (approximately 277.4 cu in) [3].

Legg merke til alle de logisk valgte tallene. Der SI baserer seg på potenser av 10, har Imperial mye morro: 1, 2, 3, 4, 8, 14, 112, 202 2/3, 220, 1760. Dette er jo enhver enhetskonverteringsoppgaves våte drøm. Til slutt noen få kloke ord om flytende føde. Enjoy.

Single servings of beverages are usually measured in fluid ounces. Milk is usually sold in cups or half pints (8 fluid ounces), pints, quarts and gallons. Water volume for sinks, bathtubs, ponds, swimming pools, etc., is usually described in gallons. The fluid ounce derives its name originally from being the volume of one ounce avoirdupois of water, but in the US it is defined as the 128th part of a US gallon, so a fluid ounce of water weighs about 1.043 ounces. The saying "a pint's a pound the world around" refers to 16 fluid ounces being one pint in the United States, but ironically it is only approximately true in the US. In the rest of the English-speaking world 20 fluid ounces make a pint, so it is said that "A pint of water weighs a pound and a quarter".

14 oktober, 2007

Mulig, det

Dette blir jo et direkte svar på Trygves siste blogpost, like greit å si det med en gang. Så, Trygve. Jeg er helt enig med deg i at om man ser på menneskeheten som en stor 6 milliarder - hodet blobb som slimer seg rundt på overflaten av vår stakkars jordklode, ja, så er i sannhet utsiktene dystre. For denne uformelige massen av menneskekjøtt er alt-konsumerende, i tillegg til at den også er delt opp i mindre deler som alle prøver å grafse til seg mer enn de andre, enten på bekostning av andre deler, eller ved å stikke sugerør i moder jord og pumpe henne tom. Hvis man i tillegg blir sittende og tenke litt på all ondskapen som menneskeblobben er i stand til å utrette, så har man sannelig mer enn nok gratis energi til å fyre oppunder alle depressive og negative tanker man måtte ha.

Men om man vender blikket litt nedover, ser etter de små tingene. Ja, de er kanskje ikke så store og overveldende som tankene om den veldige grøten av menneske som flyter rundt på jorda og gjør ugreie, men til gjengjeld er det veldig mange av dem. Tenk på å våkne opp, snu seg rundt og kunne trekke inn duften av håret til din kjære. Tenk på folk som bærer baggasjen til gamle mennesker, ikke fordi de må, men fordi de har lyst til å hjelpe. Tenk på en venn, som kan sitte og høre på alle dine triste historier, glade historier, kjedelige historier. En venn som du kanskje forlater en dag etter harde ord, men som du neste dag kan be om unnskyldning og straks få det. Tenk på en så vakker ting som tilgivelse, denne unike gaven der man bestemmer seg for å glemme vonde ting, og å heller sette pris på alle de gode stundene. Tenk på en dag i skogen, på fjellet. Tenk på at mennesket har evnen til å lage musikk. Tenk på kjærlighet, omsorg og medfølelse. Tenk på alle de menneskene du er glad for å ha møtt, fordi de ga deg noe, bare ved å være den de var. Tenk på livet. Kanskje den sterkeste kraften som finnes. Som oppsto på magisk vis under umulige forhold da Moder Jord var i sin ugjestmilde trassalder. Der kan du i sannhet se det umulige bli gjort mulig, og jeg tror ikke at det lille mennesket har makt nok til å utfordre den utrolige kraften som livet bærer.

Mennesket er et rart dyr, kanskje ett av de rareste jeg vet om, og om mennesket kunne man skrevet mange tykke bøker. Men at det også finnes håp og gode egenskaper i dette dyret tror jeg ingen kan nekte for. Gamle venn.

13 oktober, 2007

O kaffe, min kaffe!

Duft av liv
og dunkel sødme
Fet mørk muld
og stekende sol
En sort brønn,
het som en fuktig brann
skremmende sterk
svidd til skjønnhet
fullkommenhet


Min kaffe er som Kvinnen
Myk, men sterk
Motsetningsfull, men harmonisk
Kilde til glede, inspirasjon
og liv


(ok, av og til må man være litt pompøs. Jeg har nettopp kjøpt meg presskanne, nettopp vært i portugal der kaffe er noe helt annet, og på fredag ordnet de endelig kaffemaskinen på instituttet med påfølgende heftige diskusjon om dette var en god ting eller ikke...)