Livsvisdom

Våken

Jeg sitter på bussen med hodet dypt begravd i hodetelefonene mine. Jeg kjenner at pulsen min er litt raskere og litt hardere enn vanlig. Og det er ikke fordi det jeg hører på er så melodisk eller vakkert. De første sangene er ikke engang så veldig bra. Men stemningen i CDen er så gjennomført. Den sniker seg rundt meg, holder meg fast, og plutselig er jeg et annet sted.

Stemningen veksler mellom det intense, tett mot desperasjon, og det triste, håpløse. Og hele tiden står han inni hodet mitt og lar meg vite at jeg ikke slipper unna. Holder meg fast og synger sjelen sin tom. Ikke for 25 år siden i et studio, men nå, her. Eller er det mine følelser? Det virker sånn nå.

Jeg blir liggende våken lenge. Og jeg tenker hvor utrolig det er at noen har evnen til å lage sånn musikk. At noen kan holde meg våken om natten, med musikk skrevet for 25 år siden.