Blogg for ikke-bloggere

På en fredag

2008-09-05T17:14:00.002+02:00

I dag som ofte skal jeg skrive litt om mye. Jeg skal begynne med å uttrykke min store overraskelse etter en drøy uke som mottaker av post i Norge. Det gikk nemlig ikke en eneste dag der vi ikke fikk reklame! Jeg trodde liksom at spam var et elektronisk fenomen, men der tok jeg visst grundig feil. Men nå har vi endelig fått opp "reklame - nei takk" - skilt, så i dag var postkassen tom. Signal til støy-forhold = 0, med andre ord.

Og så har jeg gjenoppdaget sykling. Etter et par år med fravær av god sykkel, har jeg nå begynnt å sykle til jobben, noe som gir meg mye glede. Du kan si det er både fordeler og ulemper ved å jobbe på Lohove (rekk opp hånden de som vet hvor det ligger...), men en av fordelene er at det er stedvis naturskjønt, og fine nedoverbakker på vei hjem.

Ellers kan det meldes om at jeg nå har oppdaget at enheter kan være ganske rotete, selv når man holder seg metrisk eller i det minste kvasimetrisk. Enheter som [dB rel 1rad/rtHz ved 1m optisk veilengdeforskjell] er vel ganske rotete, med roten av Hz, dB definert som 20 i stedet for 10 ganger logaritmen og en fortsatt udefinert 1 m veilengdeforskjell som tre av høydepunktene. Men været er fint og nå er det helg.

Aachen etter et år, Aachen for meg

2008-08-10T22:26:00.003+02:00

Aachen er Erasmus
Aachen er middag på Polonia hver mandag
Aachen er fiberlasere
Aachen er klatring
Aachen er belgisk øl
Aachen er Walfisch und Bohrinsel
Aachen er Westpark
Aachen er Italienisches Eis
Aachen er å sovne alene hver dag
Aachen er harer, svaner, ender og piggsvin
Aachen er kantinemat
Aachen er Dreiländereck
Aachen er mange utlendinger
Aachen er å prate på skype
Aachen er å spise ute
Aachen er "wie viel kostet ein Bier in Norwegen?"
Aachen er Döner
Aachen er Jens, Oliver, Benny, Patrick, Martin, Martin, Manu, Lisa, Malte, Thereza, Juuso, Linda, Ole, Sanna, Antti, Yikun, Einar, Claudia, Kristian og alle de andre
Aachen er å komme slik som man dro. Med tungt hjerte
Aachen er "Das Leben ist ein ständiges Abschied"
Eller heller "Das Leben ist ein ständiges Wiedersehen"
Aachen er å dele et år sammen med en flott gjeng, en gjeng man kanskje ikke ville blitt kjent med hjemme i Norge, men som blir utrolig sammensveiset av å bli dumpet i en ukjent by uten alle de er glade i i nærheten. En gjeng som dras sammen av behovet for sosial støtte i en situasjon som ingen kjenner. Og når jeg sitter her i Aachen, de fleste har dratt hjem til sitt allerede, da må jeg tenke for meg selv. Denne byen føles tom uten alle disse, mine nye venner. Men kommer jeg til å treffe dem igjen? Var de ettårsversjonen av "single serving friends"? Var vi venner i mangel på alternativer, eller kommer vi til å møtes til julemarked i Aachen i 2018, for tiende gang på like mange år? Får man til å møtes, sånn som man har pratet om, eller oppdager alle, når de kommer hjem til sitt, at man hadde jo et liv, hadde jo venner der også? Det hadde vært koslig å treffe dem igjen, alle sammen. Det vet jeg i alle fall. Og hvis ikke? Da var det i alle fall en flott opplevelse å bli kjent med dem. Et år man ikke kommer til å glemme, uansett hvor mange man kommer til å se igjen.

Krig og fred og religion og sånt

2008-07-05T21:13:00.003+02:00

Jeg hadde en ganske interessant diskusjon her en dag med mine kjære Erasmusere. Den handlet om religion, og tok sitt utspring i følgende observasjon / påstand: Jeg kan forutsi hvilken religion et nyfødt barn kommer til å få senere i livet (dersom det velger å bli religiøst), bare ved å vite hvilket land barnet er født i. Og hvis man ser på den uforholdsmessige intraregionale homogeniteten i religionsverdenen (med unntak av innvandrere og andre vandrere), ser denne påstanden ut til å være relativt sann. Dermed er mitt frie valg i praksis begrenset til å velge om jeg vil bli religiøs eller ikke. For 99 % av de som blir religiøse, er religionen staket ut allerede før de blir født (med unntak av et par buddhistmunker i klosteret på Hauketo). Og da kan man jo spørre seg om utsagnet "Jeg er kristen" egentlig er et gyldig utsagn. Er man egentlig kristen dersom man aldri har gjort et annet valg enn å bli religiøs? Kan jeg si at kristendom er religionen for meg, dersom jeg ikke også har tatt en tur innom en Moské eller en Synagoge, og bladd litt i Koranen og Toraen på kveldstid? Kan jeg be min Fader Vår, og virkelig mene at jeg tror på Gud, Jesus og co, og ikke bare trenger en høyere makt å tro på? For min del er det helt akseptabelt å trenge noe høyere som man kan støtte seg mot og finne kraft i, men burde man da gå med et kors rundt halsen bare fordi man er norsk?

Vi hadde forsåvidt ikke trengt å stoppe ved religion, vi var jo egentlig ved et godt utgangspunkt for å diskutere eventuelle andre føringer som blir lagt på et menneske av kulturen en vokser opp i, og i hvilken grad man egentlig utvikler seg selv i motsetning til å bli utviklet av de rundt deg, men det var ikke den veien diskusjonen vår tok. Vi fortsatte tankerekken i retning religionsbaserte kriger. For hvis det eneste valget en religiøs person har tatt er å velge å bli religiøs, ja, da skulle jo egentlig alle religiøse i hele verden vært perlevenner. De har jo tross alt gjort det samme valget en gang i tiden, og har vel derfor mer til felles enn med en eventuell ateist? Jeg tror vi kom fram til at det heller dreier seg om kulturelt begrunnede kriger, med religion misbrukt som eksplosiv drivkraft. For i bunn og grunn: "Everybody's a little bit racist."

Og til slutt i diskusjonen fant vi vel ut at det å bruke logikk i spørsmål om religion og krig er relativt uholdbart. Hele poenget er jo at andre regler blir fulgt i disse spillene. Og da var vi vel kanskje like langt.

Hmmm

2008-06-15T21:50:00.005+02:00

Kanskje jeg skal skrive litt. Det er jo ganske lenge siden sist. Ja, jeg tror jeg skal det. Kanskje jeg skal poste det jeg har skrevet også, og ikke bare slette det igjen. Kanskje. Hva skal jeg skrive om? Om de tre små svaneungene som ikke er så små lenger, og slettes ikke styggere enn andunger. De er jo søte, også passer svanemamma og svanepappa på dem hele tiden, selv om jeg har sett at foreldrene er ganske grådige når de gamle damene kommer og mater dem. Endene kjenner igjen de gamle damene. Da går de i en stor andeflokk for å møte, og kvakker fornøyd. Men svanene har ikke vært i parken så lenge, så de går ikke for å møte. De vet ikke enda. Og ikke kan de kvakke heller.

Nei, det blir for dumt. Man kan jo ikke skrive om fugler. Hva med tyskernes nærmest barnslige glede over å få betalt akkurat riktig beløp, så de slipper å gi tilbake veksel? "Perfekt! Schönen Tag noch!" Nei, det er heller ikke mye å snakke om.

Hmmm. At jeg har vært i belgia og funnet verdens beste øl? Det er jo i alle fall fint for meg. Den heter Val Dieu Grand Cru. Jeg liker navnet. Guds Dal. Det er ganske nærme her. Bare 24 km tvers over grensen. Kanskje jeg skal dra dit en gang. Bryggerimunker. Kult. Slår kampsportmunker ned i støvlene.

Nei, jeg hadde ikke noe stort tema å skrive om i dag. Kanskje det er like greit. Det er jo ganske mange små ting som er koslige, som aldri når historiebøkene. Men det har jeg vel kanskje sagt før.

2008-02-07T08:26:00.001+01:00

There are only 10 types of people in the world; those who understand binary numbers, and those who don't.

Karneval

2008-02-01T14:02:00.000+01:00

Über den Wolken
muss die Freiheit wohl grenzenlos sein.
Alle Ängste, alle Sorgen, sagt man,
blieben darunter verborgen, und dann
würde das, was groß und wichtig erscheint,
plötzlich nichtig und klein.

Over skyene
må vel friheten være grenseløs.
Alle engstelser, alle sorger, sies det,
forblir gjemt under dem, og så
ville det som virket stort og viktig
plutselig blitt uviktig og lite.

(Tysk karnevalssang)

Die Karawane zieht weiter, der Sultan hat Durst!
Der Sultan hat Durst! Der Sultan hat Durst!
Die Karawane zieht weiter, der Sultan hat Durst!
Der Sultan, der Sultan der hat Durst!

Karavanen drar videre, Sultanen er tørst!
Sultanen er tørst! Sultanen er tørst!
Karavanen drar videre, Sultanen er tørst!
Sultanen, Sultanen han er tørst!

(Nok en tysk karnevalssang)

Og sånn går no dagan.

Kaffeabstinens

2008-01-28T17:50:00.000+01:00

Når vi nå er inne i kategorien næringsmidler, kan det meldes om at jeg er en uke inne i prosjektet mitt om å redusere kaffeforbruket mitt til max én kopp om dagen. Dette etter å ha ligget på et jevnt daglig forbruk på rundt 3-4 kopper i snart fem år. Til nå har prosjektet gått relativt smertefritt (bokstavelig talt) men i dag kjennes hodet tungt og sløvt. Om dette har sammenheng med kaffeabstinens eller en flere timer lang kamp mot tysk internbyråkrati for å få lov til å kjøpe aktiv fiber (den kule biten av laseren min) og optisk isolator (litt som en diode, send lys inn ene veien, og det kommer gjennom, send lyset den andre veien, og det blir stoppet) til en samlet verdi av ca 4000€ vites ikke. (Jostein - Tysk byråkrati; 1 - 0)

Ellers kan det meldes om at datamaskinen min nå trives mye bedre og lager mye mindre støy etter at jeg fikk jaget ut 4 år gamle hyblekaniner fra kretskort og vifter. Anbefales på det varmeste. En større gåte er hvordan det er mulig at trykkluften jeg kjøpte til dette formålet både er "inert gas" og "inflammable" på samme tid...

Bacon

2008-01-26T14:06:00.000+01:00

Jeg husker den store skuffelsen fra mine barneår forbundet med å steke bacon. Du starter ut med en smekkfull stekepanne, og så ender du opp med en liten stripe til hver. Men etterhvert blir man eldre, og skjønner at det må være sånn. Og så må man bare lære seg å leve med det, og prøve å huske på at bacon er temmelig godt. Selv om det krymper.

Hjem om 5 dager

2007-12-14T18:04:00.001+01:00

I går var jeg så sulten at jeg måtte lage meg middag to ganger
"Livet er en rullende ølbrikke" (R. Keating, fritt oversatt)
Jostein is abonnerer på die Zeit
Jostein is also en pulset laserforsterker (men bare i fem dager til)
Eller nei. Det er jeg nok neste halvår også (bigger, bader, better, extended version)
Hercule er nok verdens beste øl
Lindts sjokoladekalender er nok verdens beste adventskalender
Etter å ha hengt alene i noen måneder, har nå seks nakne menn på veggen min fått selskap av seks nakne damer
Verdens kuleste innendørs klatrerute er i Aachen. Underhåndsgrep, strekk, match, fingerjam, vektoverføring, sloper, sloper, hånd-fot match, stor jævel, hvile, fingerjam-match langt horisontalt strekk til verdens frekkeste fot-strekk-vri-til-kneedrop-hånd-strekk-til-iron-cross-hånd-fot-match-i-et-hjørne-move, hvile, osv... Mmmmm (tysk 8 ~ norsk 7/7+)
Hjem om 5 dager

Kule ting med enkle ord

2007-11-21T17:08:00.000+01:00

Nå skal jeg forklare hva jeg gjør her nede, helt uten bruk av tekniske ord. Håper jeg.

Hvis vi godtar at laserpekere finnes, og at de er relativt kjipe, så er vi allerede langt på vei. For det jeg gjør, er at jeg tar en kjip liten laser (sånn som en laserpeker), og så gjør jeg den stor, sterk og kul. Det skjer som følger:

Se for deg at en spesiell type glass, kan ta imot, og ta vare på lysenergi hvis man lyser på den. Dette høres kanskje litt rart ut, men du har sett det mange ganger før. Tenk bare på selvlysende ting (søte små stjerner i taket over sengen din, for eksempel) . De gjør jo nettopp dette. Når det er lyst på rommet ditt, tar de imot lyset, og tar vare på det en stund, før de sender ut lyset igjen i løpet av natten.

Akkurat det samme gjør jeg. Jeg "lader opp" en tynn glasstav med lys, og så lyser jeg med den pinglete lille laseren min inn i glasstaven. Og lys er en sosial ting, for når laserlyset kommer gående, så vil gjerne all lysenergien som jeg har "ladet opp" glasstaven min med, være med på turen. Så da blir det flere og flere fotoner, mer og mer lys som vandrer nedover glasstaven min, og når laserlyset kommer ut på andre enden, er det blitt mye sterkere, fått med seg mye flere fotoner. Kanskje 1000 ganger så sterkt.

Det var alt. Resten er tekniske detaljer. Men én teknisk detalj kan vi jo diskutere, nemlig pulset lys. Med en laser, vil man jo helst gjøre så dramatiske ting som mulig (kutte, sveise, oppnå verdensherredømme og sånt), og da er pulsing en praktisk ting. Se for deg en elv. Den renner rolig nedover, den har tydeligvis energi, men ikke noe åpenbart voldsomt. Men se for deg at jeg bygger en stor demning i denne elven, og sparer på vannet i et helt år, før jeg slipper ut alt vannet i løpet av en time. Da snakker vi stor flodbølge, oversvømmelse, knuste hus, blabla.

Det samme kan man gjøre med en laser. Denne "oppladingen" av glasstaven som jeg fortalte om tidligere tar selvfølgelig litt tid, og om jeg hele tiden sender laserlys inn i glasstaven, så vil jo hele tiden glasstaven tømmes for energi. Denne energien blir jo med laserlyset og forsterker det. Men om jeg nå skrur av laserlyset, så "lader jeg opp" glasstaven med mer og mer energi, til glasstaven blir proppfull av energi, akkurat som om jeg fyller opp en demning. Og når jeg nå plutselig sender et lite glimt av laserlys, så er det som om jeg åpner opp demningen min. All energien som jeg har ladet opp over en lang stund blir ført av gårde med laserlyset, noe som skaper en "flodbølge" av lys som kan brukes til mye kult. Selvfølgelig er tidsskalaene litt annerledes i en laser. Det ville jo vært kjedelig å måtte vente et helt år. Det er mer typisk med tusen eller en million "flodbølger" i sekundet, men lengden på en flodbølge i forhold til tiden mellom hver flodbølge er omtrent som eksempelet med demningen.

Og hva kan man så gjøre med dette? Ja, for eksempel var jeg litt uheldig med en litt stor "flodbølge" her en dag. Jeg fyllte rett og slett demningen for full, så når laserlyset kom og tok med seg all energien i glasstaven, så ble det rett og slett for mye for den stakkars glasstaven, så den knuste. Tenk det. Å knuse en glasstav med en flodbølge av lys. Det er masse lys, det.

Tanker på siste dag i uka

2007-11-17T12:59:00.000+01:00

I går møtte jeg en kar som lurte på om jeg var Nederlender. Han syntes vel at jeg hadde nederlandsk aksent. Frekke faen. Men det går bra. Jeg bare smilte og lo, for han het nemlig Gerd. Haha. Mann som heter Gerd. Dumme tyskere. Værre ble det senere på kvelden, da nok en kar spurte meg om det samme. Da kunne jeg ikke le lenger, for jeg visste ikke navnet hans. Hvis vi forestiller oss at han het Dagny, så blir det hele morro igjen.

En annen ting som har slått meg, er at vi nordmenn starter uka på feil dag. Det er mye bedre å regne Søndag som første dag i uka. Tenk så fint, da. På lørdag kan du feire at uka er slutt, og så på søndag, i stedet for å stresse avgårde til jobb på første dag i uka, så kan du heller sitte hjemme, drikke kaffen din i fred og ro, gå en tur og se på høstfargene. Du får rett og slett en dag gratis som en gave fra den nye uka. Jeg liker ideen. Ukene blir snillere hvis de starter på Søndag.

Ipmorantt rscheearch

2007-10-28T12:42:00.000+01:00

fi yuo cna raed tihs, yuo hvae a sgtrane mnid too Cna yuo raed tihs? Olny 55 plepoe out of 100 can. i cdnuolt blveiee taht I cluod aulaclty uesdnatnrd waht I was rdanieg. The phaonmneal pweor of the hmuan mnid, aoccdrnig to a rscheearch at Cmabrigde Uinervtisy, it dseno't mtaetr in waht oerdr the ltteres in a wrod are, the olny iproamtnt tihng is taht the frsit and lsat ltteer be in the rghit pclae. The rset can be a taotl mses and you can sitll raed it whotuit a pboerlm. Tihs is bcuseae the huamn mnid deos not raed ervey lteter by istlef, but the wrod as a wlohe. Azanmig huh? yaeh and I awlyas tghuhot slpeling was ipmorantt!

For den spesielt interesserte

2007-10-26T19:43:00.000+02:00

Fysikere må av og til baske med Imperial / US enheter, så her kommer en rask oppklaring.
1 lbs = nøyaktig 453.592 37 gram
1 ft = 30.48 cm
1 fl oz = 28.41 ml = 0.96 US fl oz

og så braker det løs

1 gal = 4,55 l
1 US gal = 3,78 l
1 US dry gal = 4,40 l

og så et kort, oppklarende utdrag fra Wiki

The imperial gallon was based on the volume of 10 lb of distilled water weighed in air with brass weights with the barometer standing at 30 in Hg at a temperature of 62 °F. In 1963 this definition was refined as the space occupied by 10 lb of distilled water of density 0.998 859 g/ml weighed in air of density 0.001 217 g/ml against weights of density 8.136 g/ml. This works out to 4.545 964 591 L, or 277.420 cu in. The Weights and Measures Act of 1985 switched to a gallon of exactly 4.546 09 L (approximately 277.4 cu in) [3].

Legg merke til alle de logisk valgte tallene. Der SI baserer seg på potenser av 10, har Imperial mye morro: 1, 2, 3, 4, 8, 14, 112, 202 2/3, 220, 1760. Dette er jo enhver enhetskonverteringsoppgaves våte drøm. Til slutt noen få kloke ord om flytende føde. Enjoy.

Single servings of beverages are usually measured in fluid ounces. Milk is usually sold in cups or half pints (8 fluid ounces), pints, quarts and gallons. Water volume for sinks, bathtubs, ponds, swimming pools, etc., is usually described in gallons. The fluid ounce derives its name originally from being the volume of one ounce avoirdupois of water, but in the US it is defined as the 128th part of a US gallon, so a fluid ounce of water weighs about 1.043 ounces. The saying "a pint's a pound the world around" refers to 16 fluid ounces being one pint in the United States, but ironically it is only approximately true in the US. In the rest of the English-speaking world 20 fluid ounces make a pint, so it is said that "A pint of water weighs a pound and a quarter".

Mulig, det

2007-10-14T12:35:00.000+02:00

Dette blir jo et direkte svar på Trygves siste blogpost, like greit å si det med en gang. Så, Trygve. Jeg er helt enig med deg i at om man ser på menneskeheten som en stor 6 milliarder - hodet blobb som slimer seg rundt på overflaten av vår stakkars jordklode, ja, så er i sannhet utsiktene dystre. For denne uformelige massen av menneskekjøtt er alt-konsumerende, i tillegg til at den også er delt opp i mindre deler som alle prøver å grafse til seg mer enn de andre, enten på bekostning av andre deler, eller ved å stikke sugerør i moder jord og pumpe henne tom. Hvis man i tillegg blir sittende og tenke litt på all ondskapen som menneskeblobben er i stand til å utrette, så har man sannelig mer enn nok gratis energi til å fyre oppunder alle depressive og negative tanker man måtte ha.

Men om man vender blikket litt nedover, ser etter de små tingene. Ja, de er kanskje ikke så store og overveldende som tankene om den veldige grøten av menneske som flyter rundt på jorda og gjør ugreie, men til gjengjeld er det veldig mange av dem. Tenk på å våkne opp, snu seg rundt og kunne trekke inn duften av håret til din kjære. Tenk på folk som bærer baggasjen til gamle mennesker, ikke fordi de må, men fordi de har lyst til å hjelpe. Tenk på en venn, som kan sitte og høre på alle dine triste historier, glade historier, kjedelige historier. En venn som du kanskje forlater en dag etter harde ord, men som du neste dag kan be om unnskyldning og straks få det. Tenk på en så vakker ting som tilgivelse, denne unike gaven der man bestemmer seg for å glemme vonde ting, og å heller sette pris på alle de gode stundene. Tenk på en dag i skogen, på fjellet. Tenk på at mennesket har evnen til å lage musikk. Tenk på kjærlighet, omsorg og medfølelse. Tenk på alle de menneskene du er glad for å ha møtt, fordi de ga deg noe, bare ved å være den de var. Tenk på livet. Kanskje den sterkeste kraften som finnes. Som oppsto på magisk vis under umulige forhold da Moder Jord var i sin ugjestmilde trassalder. Der kan du i sannhet se det umulige bli gjort mulig, og jeg tror ikke at det lille mennesket har makt nok til å utfordre den utrolige kraften som livet bærer.

Mennesket er et rart dyr, kanskje ett av de rareste jeg vet om, og om mennesket kunne man skrevet mange tykke bøker. Men at det også finnes håp og gode egenskaper i dette dyret tror jeg ingen kan nekte for. Gamle venn.

O kaffe, min kaffe!

2007-10-13T18:32:00.000+02:00

Duft av liv

og dunkel sødme

Fet mørk muld

og stekende sol

En sort brønn,

het som en fuktig brann

skremmende sterk

svidd til skjønnhet

fullkommenhet

Min kaffe er som Kvinnen

Myk, men sterk

Motsetningsfull, men harmonisk

Kilde til glede, inspirasjon

og liv

(ok, av og til må man være litt pompøs. Jeg har nettopp kjøpt meg presskanne, nettopp vært i portugal der kaffe er noe helt annet, og på fredag ordnet de endelig kaffemaskinen på instituttet med påfølgende heftige diskusjon om dette var en god ting eller ikke...)

Hjelp, vi oversetter filmtitler!

2007-10-01T21:04:00.000+02:00

Jeg har ofte lurt på hvorfor norske filmtitteloversettere gjør så mye rart. Hvorfor oversette "Cliffhanger" til "Cliffhanger - På kanten av stupet"? (Det er jo ikke engang en oversettelse, bare et unødvendig tillegg.) Og selvfølgelig klassikere som "Airplane" blir (som en av mange Hjelp-filmer) til "Hjelp, vi flyr!"

Men i dag fant jeg ut at denne sykdommen ikke er særnorsk, men heller et internasjonalt problem. Tidligere nevnte "Airplane" får nemlig på tysk til det elegante og fengende navnet "Die unglaubliche Reise in einem verrückten Flugzeug" ("Den utrolige reisen i et sprøtt fly") Og min personlige favoritt: "Die Ritter der Kokosnuss" (Kokosnøttridderne). Ja, du gjettet rikig, vi snakker om "Monty Python and the holy grail".

Tysk presisjon

2007-09-24T19:21:00.000+02:00

I dag tidlig da jeg gikk til skolen, skinte sola for fjerde dag på rad. Men Jostein lot seg ikke lure. Jeg har nemlig visst i tre dager allerede at det kom til å regne på vei hjem fra instituttet i dag.

På vei til instituttet var det fremdeles skyfri himmel, men jeg lot meg fremdeles ikke lure. Bare vent, tenkte jeg, og tenkte med bekymring / skadefryd på de stakkars jentene som hadde kledd seg i sommerkjoler i dag. Og fire timer senere: Regnvær. Med tysk presisjon. Ikke det at vi liker regnvær, men det blir jo lettere å forholde seg til når været er så disiplinert som her...

Og til slutt i dag presenterer vi en liten vits direkte fra språkkurset: To tannpirkere er på tur i skogen, da de ser et piggsvin gående forbi. Da sier den ene tannpirkeren til den andre: "Se, her kjører de til og med buss."

Tyskland

2007-09-21T17:07:00.000+02:00

Nesten en måned er alt for lenge for å ha en så trist post øverst på bloggen. Jeg beklager dette på det sterkeste. Håper vi kan rette på det nå. Ting (og tang, for den saks skyld) går nu så meget bedre, og vi har med dette avkreftet at alt var meget bedre før. Also. Her nede går det i språkkurs på tredje uken, og som ventet er Erasmus-folk bra folk. Vel, i det hele tatt er det vel vanskelig å være spesielt frastøtende med så mye godt øl og så mye finfin grunnpromille. (Flensburger har jeg dog ikke smakt enda. Feil del av Tyskland..?)

Men fire-fem uker her nede har også brakt noen observasjoner som følger: I Tyskland:

sier man "Sie" til den ene læreren, men "du" til den andre, for hun har ikke nok utdannelse
spør man etter religion ved jobbintervju, og noen firma ansetter bare katolikker
koster øl mindre enn vann på en resturant
venter man på grønn mann. Selv om det er midt på natten, ingen biler og god oversikt. Og skulle man (jeg) være så "uheldig" å gå på rød mann foran et barn, ser det ut som om folk har lyst til å brenne meg på bålet
betaler man kirkeskatt, men bare til den kristne kirken. Er du f.eks. muslim (som det er mange av i Tyskland) går pengene til staten, fordi Islam ikke er en offisiell kirke
blir man overrasket over hvor mange punkere man ser, og man tenker at dette passer seg ikke i et land som Tyskland. Helt til man innser at alle punkerne ser like ut, og man skjønner at de ikke er utbrytende individualister, kun annerledes uniformerte tyskere
er et papir med stempel verdt mer enn 30 sølvpenger. "Ta godt vare på det papiret. Det har et stempel." Forresten er det ganske ofte at det ikke holder med et stempel heller. De klemmer gjerne til med tre stykk på et ekstra viktig dokument.
kan man høre setninger som: "Ja, jeg elsker å klatre. Det er noe av det kuleste jeg gjør. Men nå har jeg jo begynnt å jobbe, så har jeg ikke tid til å klatre mer enn en dag i uken. Maks.
har de ikke peiling på panteautomater. Det tar seriøst nesten et halvt minutt å pante én flaske i panteautomaten. Hvordan klarer de dette? Resulatet er roskilde-avskjedsdag-liknende tilstander hver kveld på supermarkedet. Lange køer med folk med handlevogner fulle av flasker til panting.
har de utrolig lange rullebånd foran kassen på supermarkedet, men ingen etter kassen. Dermed må man bare raske alle varene sine tilbake i handlevognen, og pakke senere et annet sted.
blir man møtt med et "Ich spreche leider kein englisch" når man prøver å kommunisere på engelsk på universitetet. Men prøver du deg på en "I don't speak german" til en tigger, så får du "Okay, could you spare some cents for a coffee" rett tilbake.

Ja, nok for denne gang. Jeg savner dere fremdeles, men nå i mer ordnede former... Skal (kanskje) bli flinkere til å blogge, og koslig å høre fra dere også en gang i ny og ne, selv om det kanskje tar noen dager før jeg svarer.

fra hjertet

2007-08-25T15:57:00.000+02:00

Hvordan har det seg at alle andre bare skriver om relativt stabile utlandsopphold? Hvorfor er det ingen som skriver om aa föle seg ensom og forlatt? Ingen som skriver om den bitre smaken av taarer i munnen mens man vasker sin nye leilighet? Hvorfor er det ingen som skriver om hvor sliten man blir av aa pröve aa faa folk til aa forstaa deg, naar de tror du snakker spraaket deres? Hvor har dere funnet styrken, hvor finner dere motivasjon til aa ta fatt paa en ny dag?

Jeg vet at jeg har feil fokus, men jeg pröver jo saa godt jeg kan. Pröver aa tenke positivt, pröver aa finne ting aa se fram til. Men det jeg ser fram til er ikke her. Det jeg ser fram til er aa kunne holde rundt jenta mi igjen, aa kunne prate med folk jeg kjenner, folk som forstaar.

Jeg vet at disse fölelsene kommer til aa gaa over, men akkurat naa er alt litt tungt og vanskelig, og jeg lurer paa hva jeg gjör her nede.

Farvel, Norge

2007-08-19T22:34:00.000+02:00

Det er rart hvordan man kan vite en dato i flere måneder, og allikevel ikke skjønne en dritt før man lener seg over kofferten kvelden før avreise. Den litt muggene følelsen i mellomgulvet som på sin lite tiltalende måte forteller deg at i morra. I morra, gutten min, skal du ta inn på et shabby ungdomsherberge i et land der det ikke finnes pene mennesker. Og du skal bli der et år. Viel glück.

Men som en vis mann sa det en gang: "Torsteinsen, nå må vi puste gjennom nesa." Og så puster vi en stund gjennom nesa, og husker at livet er et stadig gjensyn (!), og at alt ordner seg for snille gutter. Klatregruppa ved RWTH har allerede latt høre fra seg, og Lasere slår aldri feil.

Jaja. Friskt mot i brystet.

Livsvisdom

2007-07-20T15:25:00.000+02:00

Våken

2007-07-10T15:42:00.000+02:00

Jeg sitter på bussen med hodet dypt begravd i hodetelefonene mine. Jeg kjenner at pulsen min er litt raskere og litt hardere enn vanlig. Og det er ikke fordi det jeg hører på er så melodisk eller vakkert. De første sangene er ikke engang så veldig bra. Men stemningen i CDen er så gjennomført. Den sniker seg rundt meg, holder meg fast, og plutselig er jeg et annet sted.

Stemningen veksler mellom det intense, tett mot desperasjon, og det triste, håpløse. Og hele tiden står han inni hodet mitt og lar meg vite at jeg ikke slipper unna. Holder meg fast og synger sjelen sin tom. Ikke for 25 år siden i et studio, men nå, her. Eller er det mine følelser? Det virker sånn nå.

Jeg blir liggende våken lenge. Og jeg tenker hvor utrolig det er at noen har evnen til å lage sånn musikk. At noen kan holde meg våken om natten, med musikk skrevet for 25 år siden.

Eple

2007-06-28T10:54:00.000+02:00

Jeg plukker et grønt eple fra en kurv. Et riktig pent eple. Jeg kaster det lett opp i luften, og det treffer hånden min lyden av eple. Så tar jeg en stor bit. Nok engang med en herlig lyd.

Jeg liker lyden av eple. Eple høres ut som sommer.

Hvordan få en EMILer til å gråte?

2007-06-25T16:00:00.000+02:00

Nei, dette har ikke noe med forrige post å gjøre, men med min kjære arbeidsgiver Statoil. Nei, det har heller ikke å gjøre med at de produserer store mengder olje osv.

Dette handler om noe så enkelt som printepraksis. Her på jobben får man nemlig printet ut en forside med navnet sitt på hver gang man printer noe. Så når jeg gjorde 50 ensides printer, ja, så fikk jeg 50 ark med navnet mitt på til ingen nytte. Praktisk? Neppe. Miljøvennlig? Neppe. Men hvis man tenker på overnevnte oljeproduksjon, så er vel dette en dråpe i havet...

Takk for alt, Trondheim

2007-06-11T11:30:00.000+02:00

Lær oss glede over enkle ting
og latter som ikke har ondt i sinn,
forlatelse fri for baktanke
og kjærlighet til alle mennesker under solen

Wiki-surfing

2007-05-20T16:39:00.000+02:00

Inspirert av en samtale over middag i dag, har jeg en liten oppgave til dere. Samtalen dreide seg om at jeg var på wiki og leste litt. Etter en liten stund med klikking hadde jeg gått fra optikk til Supermassive black hole, potensielt det kuleste tema i universet, uten at jeg kunne helt si hvordan det hadde skjedd.

Etter middag gikk jeg tilbake til wiki, og sjekket veien fra Abbey Road til overfornevnte Supermassive black hole.

Så dette er oppgaven: Gå fra Abbey Road til Supermassive black hole på færrest mulig klikk. Det er kun lov til å klikke på interne wiki-lenker.

Skal vi lage en konkurranse? I såfall må antall klikk og hvilke linker du var innom postes...

p.s. Det anbefales forøvrig at man forsøker selv, før man ser på andres forslag...

Ipod-shuffling

2007-05-16T13:18:00.000+02:00

Jeg har fått meg en ny hobby. Å sette Ipoden på shuffle, og la den overraske. Det kan gi veldig bra overraskelser. Av og til virker det som om jeg og podden min er i akkurat samme stemning, og da smiler jeg for meg selv og synger høyt.

I går, for eksempel, gikk jeg ut av el-bygget, og regnet slo mot meg. Så trykket jeg på shuffle, og så kom "Here comes the sun". Fortreffelig valg. Forøvrig kan det meldes om at podden har en forkjærlighet for White Stripes og A-ha. Jaja. Den om det. Uansett en hobby som anbefales.

Vel. Da gjenstår det vel bare å si gratulerer med morgendagen alle sammen!

2007-05-06T23:31:00.000+02:00

-Hvis det var meningen at man skulle sprette opp tidlig om morgenen ville man sovet i en brødrister.

Art-weekend!

2007-04-30T14:46:00.000+02:00

Vi lar bildet tale for seg. Kult? Kult! For de som ikke umiddelbart tar tegninga: Dette er de seks siste EMIL og Smørekoppen revyplakatene, (Gadang-dish, Sponset av, Vi skal alle dø, En Kjærlighetshistorie, Ytringsfrihet nå på tube, Større enn mindre enn), laget som en slags tribute til den kjente(?) og kjære (!) Pink Floyd Back Catalogue:

Tilbake igjen

2007-04-10T17:07:00.000+02:00

Påsken skuffet ikke i år heller. Litt mer vær enn strengt tatt nødvendig, men mye fint også. Fikk skiturer, påskeegg, snop, spill, gnagsår, støle muskler, blåswix, klister og alt som hører med. Og i år var første påsken vi (jeg og lillebror) har vært og klatret. Vi fikk gått et par ruter på Ishoel, et nydelig klatrefelt like ved hytta (Oppdal) som skal utforskes videre under den store eksamensfesten... Deilig klatring, fint fjell, nydelig beliggenhet. Kanskje ikke så eksotisk som å dra på klatreferie til Romania, men man får klare seg med det man har.

Og til helgen er det revy igjen! "Større enn, mindre enn" har premiere på søndag, og den blir dritbra. Godt å være litt på sidelinjen samtidig som jeg er veldig misunnelig på de heldige jævlene som skal stå på scenen. Bra blir det uansett, og man kan jo ikke få med seg alt her i livet.

Susanne slipper album!

2007-03-19T11:38:00.000+01:00

Og jeg er tilbake fra Barcelona, og sånn går no dagan... McK klarte ikke å så McK-dressen til å passe på meg, så jeg er fremdeles fri og frank. Men man har da fått et mer nyansert syn på firmaet, og de har sikkert fått seg noen nye søkere... Alle er fornøyde.

Men jeg er fremdeles tvunget til å tenke litt også. Jeg har blitt fløyet til Spania, bodd på fancy hotell og spist og drukket godt sammen med 25 andre. Vi regnet på det, og fant ut at det er ikke umulig at vi har kostet over 15000kr hver, noe som gir en samlet regning på rundt regnet en halv mill... "Hadde ikke jeg dratt hadde noen andre tatt min plass.", men er ikke dette forbruket feil når verden er full av viktige problemer som burde løses? Kunne ikke McK kommet i kontakt med like mange interesserte på en MYE billigere måte? Er verden føkka? Skulle jeg bedt dem om å spare mine penger og gi dem til noen som trengte det?

Vel. Tanker... Anyway. Musikkspalten går videre (vet ikke om noen sjekker ut sangene, men...) I dag er det vel ikke vanskelig å finne ut at det er
Susanne S som får gleden av å være name of the day. Hun slipper nemlig album i dag. Skal til byen om en time for å få tak i CD.

2007-03-07T22:22:00.000+01:00

Jeg har gått apekatten!

Land of the free...

2007-03-01T21:36:00.000+01:00

Må nesten bare poste denne her. Det er en del av en artikkel fra aftenposten om folk som stiller som USAs presidentkandidat:

"...
Giulianis ukjente side

For de fleste amerikanere er Giuliani stort sett kjent for å ha vist seg som en mann med sterk ryggrad i dagene og månedene etter tragedien.

Det svært mange ikke har fått med seg, er at han også er tilhenger av fri abort og homofile rettigheter. Noe man er nødt til å være for å bli valgt til borgermester i New York. Men det er ikke egenskaper som blir satt pris på blant konservative kristne utover i USA.

Mange amerikanske kommentatorer mener at når de konservativt kristne republikanerne først oppdager at han har disse stanspunktene, vil han også tape oppslutning.

Like det ikke

I en meningsmåling i Washington Post blir nettopp denne problematikken tatt opp. Republikanske velgere blir gjort oppmerksomme på Giulianis holdninger til homofile og abort.

Deretter blir de spurt om det er mer eller mindre sannsynlig at de stemmer på ham.

10 prosent sier at sjansen er større, mens 46 prosent sier at sjansen er mindre.

På spørsmål om de, når de nå vet om Giulianis holdninger, vil stemmer på ham, svarer hele 49 prosent: "No chance".

..."

Og dette er en mann som er FOR fri abort og homofiles rettigheter. Er det ikke litt føkka at det skal trekke NED i landet med Freedom and Justice for All?

Flere ting jeg lærer

2007-03-01T19:25:00.000+01:00

Verden slutter visst ikke å overraske. I dag fant jeg kokefaste poteter i butikken. Og jeg som helt bestemt trodde at litt av poenget med å koke poteter var at de skulle bli litt mykere. (Eller som jeg liker å kalle det: "ferdigkokte")

Ellers brukes store deler av dagene på å finne ut forskjellen mellom "Casual" og "Smart Casual". Kristian og jeg er omtrent like blanke på feltet, og lurer på om vi må på shopping i Barcelona for å finne riktige sko til søndagsmiddagen.

Anyway. Musikkmisjonen fortsetter. Nå skal gode gamle Sigmund Groven få prøve seg:
Sigmund Groven

ISFiT, dag 1

2007-02-17T17:14:00.000+01:00

Jeg er en røyket kjøttpølse
Jeg bor i et bål
Fortsatt
Selv om det er langt unna
Og nokså lenge siden
Tør jeg påstå

Bålet har tatt meg ved nesen
Og gjør det fortsatt

Om å brette sokker

2007-02-12T19:00:00.000+01:00

Jeg sitter og bretter sokker. Og så slår det meg hvor dust det er å sitte og matche sokker etter farge og type. Særlig i og med at alle sokkene mine er i slitne nyanser av sort.

Er dette også en av de rare tingene mennesket gjør for å bruke opp tiden sin? Litt som å spille spill, gå på kino, lese Se og Hør... Jeg synes det er litt fascinerende å tenke på hvor mye arbeid som har blitt lagt ned i å finne måter vi kan fordrive tiden på.

Som bringer oss videre til musikk. Musikk er nok det vakreste, mest fantastiske mennesket har funnet opp. Eller. Kanskje det er litt råflott å påstå at vi har funnet opp musikken, men dere skjønner nå hvor jeg vil. Så for å spre litt glede, her er Modest Mouse

I parantes bemerket

2007-02-11T20:35:00.000+01:00

En liten stund siden sist, nå. Ting har vel vært litt hektisk i det siste. Men i helgen fikk jeg vært på By:Larm og hørt bl.a. Susanne S (nok engang) og hun er jo ikke kvinnen som skuffer når hun dukker opp på scenen. Dog noe kort konsert, men det er visst By:Larm-policy. Denne gangen hadde Susanne med seg trommis, gitarist og bassist, noe som funket veldig fint. Ryktene skal ha det til at plata er på vei om en måneds tid, så vi venter i spenning.

Ellers lærer jeg stadig nye ting. På pakken min med Strandaskinke står det "vellagret", noe jeg slett ikke visste at jeg ønsket i et kjøttprodukt. Så feil kan man ta.

Morgendagen bringer tur til Gardermoen sammen med tre andre fra Revyen for å spille skuespill for Energibedriftenes Landsforening. Ja, som mannen sa. Man skal ikke hoppe over bekken etter Wirkola før ørene detter av.

Medlem i Statskirken?

2007-01-18T17:20:00.000+01:00

Her en dag sendte jeg en mail til Kirken for å sjekke om jeg var medlem. Saken er at man skal automatisk meldes ut når man fyller 18 og ikke er døpt. Det er ikke jeg. Svaret jeg fikk tilbake var at jeg ”dessverre sto feiloppført i deres register, men er nå slettet.” Dette hadde kanskje vært greit om det bare gjalt meg, men når jeg vet om mange andre som har fått samme beskjed, så blir jeg litt provosert.

Det har seg sånn at Kirken mottar støtte etter medlemstall, og det blir helt feil at jeg og mange andre som ikke er kristne skal støtte en tro vi ikke står for (så også for alle andre religioner for den saks skyld).

Så om du også blir litt provosert, så kan du:

Sende mail til berit.nyborg@kirken.no med navn og personnummer og se om du også er ”feiloppført”
Legge ut denne posten på din blogg også, og være med på å spre det glade budskap…
Videresend gjerne mailen fra Kirken til josteith@stud.ntnu.no dersom du også var ”feiloppført”. Er litt spent på hvor mange dette gjelder.
Len deg tilbake og se om internett gjør jobben sin…

I dag leste jeg en deprimerende blogg. Bare synd det var min egen...

2007-01-11T19:50:00.000+01:00

Nei, sannheten er vel at det ble stilt spørsmål om min mentale helse / trivsel. Og det skjønner jeg jo godt ut fra en blogg som ofte står i melankoliens tegn. Men alle tanker og følelser må jo få lov til å utfolde seg på en blogg, eller hva? I tillegg har det seg jo sånn at normale dager er kjedelige å skrive om, og når jeg har det dritfett, så sitter jeg ikke alene foran en PC, klar for å feste festlighetene i festlige fraser på verdsveven.

Når jeg skriver disse små avsnittene, og det som skrives kanskje blir litt trist, så er det ofte at jeg blir i bedre humør av å lese det jeg skriver. For er det ikke fantastisk at man har mennesker i livet sitt som man vanskelig kan leve uten? Er det ikke når ting går litt trått at det er lettest å bli minnet på at man pleier å ha det så mye bedre? Jeg kan gjerne bruke litt tid i melankoliens mørke hjørne, for så å bli blendet av glede når jeg tråkker ut i hverdagen.

Jeg er fornøyd med å ha et liv med både oppturer og nedturer. Å tro at livet er en dans på pudrete barnestumper er i beste fall en mild omskrivning av sannheten. Jeg liker ikke folk som alltid putter på seg den fornøyde masken. Si det da heller som det er. Løft på lokket ditt og fortell meg at du ikke digger verden i dag. Du trenger ikke engang å ha en grunn.

Ingenting holder seg bare på toppen. Til og med vakuumet har fluktuasjoner...

2007-01-08T13:39:00.000+01:00

Du er min venn
Jeg savner deg

Du er et lys i hverdagen
Et fast punkt
trygghet
smil

Tre uker uten deg føles som et år
et år uten deg blir en dag når vi sees igjen

Hvis vi sees igjen?
Livet er en stadig avskjed
Det er det eneste som virker sikkert
til slutt må vi la alle gå
Vi er alene i fellesskapet
Felles om ensomheten

Du er min venn

Jeg savner deg

Livet i et nøtteskall

2006-12-14T13:33:00.000+01:00

Jeg er i en boks.
Jeg kjeder meg
Hverdag etter skjema
Samtaler med stoppeklokke

Vil ikke sitte her
Vil ikke gjøre dette
men kan ikke la være
Samvittighet

Hodet eksploderer
må gjøre noe annet
men med hvem?
Alle har sin egen boks
Jeg er alene igjen
Utenfor boksen og alene
inne i boksen

Men nå har jeg i alle fall forstått
Det er ikke livet mitt det er noe galt med
Bare tiden
Og om noen dager skal jeg ut av boksen
skal vi ut av boksene
og leve igjen

2006-12-10T19:16:00.000+01:00

-Black holes is God dividing by zero.

Fantastiske nyskapninger!

2006-11-30T22:59:00.000+01:00

Det er mulig jeg ble sett rart på da jeg fikk latterkrampe da jeg var (alene) i butikken i dag. Jeg fant nemlig den fantastiske nyvinningen fra Fjordland: Kokte poteter. Dette er altså ferdigkokte poteter som du kun trenger å putte i kokende vann i 12 minutter! Kjempepraktisk!

Ellers kan det meldes om at Delfinen er det eneste dyret som dyrker nasalsex.

Små hverdagshistorier

2006-11-24T12:52:00.000+01:00

Jeg føler at det er på tide med noen små hverdagshistorier fra mitt relativt spennende nabolag.

Vi kan jo starte hjemme. Huseieren vår er en mormoner som kjører taxi i Oslo, og som ikke vil ha noe av overnattingsbesøk. For: "Det ødelegger for studiene dersom du må ligge våken hele natten og høre på at kameraten din ligger og dasker på en dame. Særlig hvis dama er skikkelig fin."
I etasjen under oss bor en trivelig gjeng. Om dem kan det sies at:

De skyter med pil og bue i hagen vår. Gjerne om natten
De synes at dagslys er fælt, og henger opp tepper foran vinduene
De brenner grandiosa (rituelt?) med jevne mellomrom

Et hus like ved oss ble malt i høst. Av en feit mann som jobbet i bare boxeren. Tettsittende og liten sådan. Men han var ganske brun. Denne mannen malte nabohuset her en dag, men nå har han tatt på seg t-skjorte. Han har fortalt Jani (min medbeboer) at han har sunget opera med Pavarotti.
En av damene i kassen på ICA like ved kom med følgende muntre kommentar da en i kollektivet handlet inn en pakke kondomer: "Jasså. Nå er det helg, ja." Etterfulgt av en lang og god pinlig stillhet. Også hun som så så normal ut.
Ja, også kan det jo nevnes at bokbål på den lokale fotballplassen har blitt gjennomført uten videre reaksjoner fra naboene.

En blomst

2006-11-12T21:15:00.000+01:00

En blogg er sannelig ingen enkel sak. Hva skal man skrive, hvilke tanker hører hjemme på trykk? Hvilken av dagens mange stemninger skal festes i ord? I dag skal jeg skrive om en stadig like lilla blomst som står på rommet mitt. Om hvordan den en gang for alle har gjort det mange drømmer om, nemlig å lure tiden.

Blomsten kom til meg i høst, og i stedet for å la den visne, lot jeg den tørke. Så nå står den her, like lilla som den dagen den kom hit. Står som et minne om varme og sommer. I smilende kontrast til mørket, vinden og regnet utenfor vinduet mitt.

Kanskje står blomsten der og minner meg på at selv om den har gjort sitt i denne verden, så kan jeg ha glede av den. Evig eies kun det tapte. Er det sånn også med de man er glad i? At om man tar vare på dem på riktig måte, så kan de stå på rommet ditt og blomstre selv lenge etter at de er borte? Et minne kan vel bli et vakkert savn. Å savne kan også være godt.

Plutselig

2006-10-30T22:17:00.000+01:00

Vinteren kom som så brått i år

-Jeg har nesten ikke merket

at høsten har vært her

engang, sa han

-Høsten har jeg sett nok av, svarte hun,

det er deg jeg har savnet

En innføring i ikke-blogging

2006-10-23T21:09:00.000+02:00

Rom ble ikke bygd på en dag, ei heller denne bloggen. Så vi får se, da. Hvordan mitt personlige Circus Maximus, mitt personlige Colusseum, kommer til å bli seende ut. Til da, et lite lys